Regi:
Paul Thomas Anderson
Lengde: 2
t. 11 min.
Produksjonsår:
2012
Jeg så ”The Master” på kino, og fikk en
halvfordøyd følelse, som om filmens kraft ikke riktig traff meg ved første
gangs møte. Derfor var jeg spent på om gjensynet ville bekrefte min antakelse
om at filmen faktisk er en stor og viktig film.
Først et
kort resymé: Freddie Quell er en troublemaker
med et klart alkoholproblem som dimitteres fra marinen etter 2. verdenskrig.
Han går i land og har tilsynelatende ikke ankerfeste på landjorda, han er mer
en omstreifende løsarbeider som lett havner i klammeri med omgivelsene. På
fylla i San Francisco havner Freddie tilfeldig om bord i en båt der forfatteren
og kultstifteren Lancaster Dodd har samlet noen av sine tilhengere. De to ganske
ulike eksistensene får en umiddelbar sympati for hverandre, og Quell mønstrer
på som mannskap på båten som har kurs for New York. Lancaster Dodd er i starten
på å bygge opp en kult som kalles ”The
Cause”, et til da heller ukjent brygg bestående av en slags psykoanalyse,
ispedd rikelige doser science fiction. Året er 1950, og Lancaster Dodd og hans
heller fåtallige tilhengere er i ferd med å skape en ny, helamerikansk
religion.
”The Cause” er sagt å være en parallell
til scientologi, og Lancaster Dodd – The
Master – er for saken det L. Ron Hubbard var for scientologi. Skildringen
av hva denne kulten lærer og historien om dens utbredelse er altså en parallell
til hvordan den helamerikanske religionen scientologi oppsto og utviklet seg på
1950-tallet. Etter å ha sett filmen for andre gang, og repetert det jeg vet om
scientologi, er det helt klart at ”The
Cause” bare er en omskriving av scientologi, og ”The Master” er rett og slett filmen om scientologiens opphav, selv
om filmselskapet hele tiden har benektet dette. Vi får tro at de sier det slik
for å forebygge søksmål fra scientologene selv. Regissør Paul Thomas Anderson
har jo brukt scientologkjendis nr. 1 Tom Cruise som hovedrolle i filmen ”Magnolia” tidligere, så kanskje vekket
Cruise Andresons interesse for ”The Cause”?
For meg
er det først og fremst Joaquin Phoenix
i rollen som Freddie Quell som stjeler filmen. Phoenix er strålende i sin
skildring av den skakkjørte marinegasten som blir kultlederens nære
støttespiller. Så ble han da også Oscar-nominert. Det samme ble Philip Seymor
Hoffman i rollen som Lancaster Dodd, og Amy Adams i rollen som kultlederens
kone. Men ingen av dem fikk prisen.
Filmen er
ellers svært vakkert fotografert, bilden oppleves ekte USA tidlig 1950-tall.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar