Regi:
Michael Haneke
Lengde: 2
t. 11 min.
Produksjonsår:
2001
Østerrikeren
Michael Haneke har laget noen av de beste filmene jeg har sett de siste årene.
Egentlig har filmene hatt en stor spennvidde, men du merker med en gang
regissørens skarpe klo; Hanekes filmer skiller seg ut.
”Pianolærerinnen” har Isabelle Huppert i
hovedrollen, og hun gjør en strålende prestasjon som Erika Kohut, professor ved
musikkonservatoriet i Wien. Erika er snart middelaldrende, men hun er enslig og
hun bor fremdeles hjemme hos sin bestemte mor. Allerede åpningsscenen setter
stemningen i forholdet mellom mor og datter, der de to kvinnene ryker i tottene
på hverandre da Erika kommer hjem senere enn forventet. Forholdet mellom den middelaldrende
Erika og hennes mor er et hovedelement i filmen, og kan trygt kalles usunt.
Det viser
seg at Erika har sterke drifter i seksuell retning som hun tydeligvis ikke har
levd ut. Som kompensasjon ferdes hun ensom i Wiens lugubre strøk og oppsøker miljøer
der enslige kvinner vanligvis ikke ferdes. En dag får hun oppmerksomhet fra en
ung mannlig student, og de to dras mot hverandre. Men Erikas drifter skremmer
studenten …
Filmmanuset
bygger på en roman av den omdiskuterte nobelprisvinneren Elfride Jelinek, en
forfatter kjent for sine kontroversielle bøker og synspunkter. Jeg har ikke
lest Jelineks bok, men ”Pianolærerinnen”
bærer sikkert Jelineks stempel, filmen er nemlig sterk kost og overrasker
stadig. Professor Erika Kohut er en kvinne med et forskrudd følelsesliv, som
sikkert kan holde minst et kobbel psykologer beskjeftiget i årevis.
Det er
muligens ikke tilfeldig at Sigmund Freud praktiserte i Wien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar