mandag 20. januar 2014

Pianolærerinnen



Originaltittel: La Pianiste
Regi: Michael Haneke
Lengde: 2 t. 11 min.
Produksjonsår: 2001

Østerrikeren Michael Haneke har laget noen av de beste filmene jeg har sett de siste årene. Egentlig har filmene hatt en stor spennvidde, men du merker med en gang regissørens skarpe klo; Hanekes filmer skiller seg ut.

Pianolærerinnen” har Isabelle Huppert i hovedrollen, og hun gjør en strålende prestasjon som Erika Kohut, professor ved musikkonservatoriet i Wien. Erika er snart middelaldrende, men hun er enslig og hun bor fremdeles hjemme hos sin bestemte mor. Allerede åpningsscenen setter stemningen i forholdet mellom mor og datter, der de to kvinnene ryker i tottene på hverandre da Erika kommer hjem senere enn forventet. Forholdet mellom den middelaldrende Erika og hennes mor er et hovedelement i filmen, og kan trygt kalles usunt.

Det viser seg at Erika har sterke drifter i seksuell retning som hun tydeligvis ikke har levd ut. Som kompensasjon ferdes hun ensom i Wiens lugubre strøk og oppsøker miljøer der enslige kvinner vanligvis ikke ferdes. En dag får hun oppmerksomhet fra en ung mannlig student, og de to dras mot hverandre. Men Erikas drifter skremmer studenten …

Filmmanuset bygger på en roman av den omdiskuterte nobelprisvinneren Elfride Jelinek, en forfatter kjent for sine kontroversielle bøker og synspunkter. Jeg har ikke lest Jelineks bok, men ”Pianolærerinnen” bærer sikkert Jelineks stempel, filmen er nemlig sterk kost og overrasker stadig. Professor Erika Kohut er en kvinne med et forskrudd følelsesliv, som sikkert kan holde minst et kobbel psykologer beskjeftiget i årevis.

Det er muligens ikke tilfeldig at Sigmund Freud praktiserte i Wien.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar