fredag 31. mai 2019

Ansiktet


«Ansiktet»Originaltittel: Twarz
Regi: Malgorzata Szumowska
Lengde: 1 t. 31 min.
Produksjonsår: 2018

Polen er et viktig filmland som stadig eksporterer gode og originale filmer, også til Norge. De siste årene er det nok å nevne Pawel Pawlikowskis «Ida» (2013) og «Cold War» (2018), og Tomasz Wasilewskis «United States of Love» (2016). Selv om «Ansiktet» ikke er helt i samme toppklasse er filmen likevel høyst severdig, og den viser vilje til å ta noen originale grep.

Her havner vi ute på den polske landsbygda, i et slags polsk «white trash»-miljø når det gjelder holdninger til fremmede, kjønnsroller o.l. Her står kirken og katolisismen sterkt, selv om folk flest ikke akkurat opptrer så veldig kristelig utenfor kirken. Når vi vet at Polen har vendt seg i en markant nasjonalistisk retning, og at den katolske kirke har fått en veldig sterk posisjon i det post-kommunistiske samfunnet, blir denne filmfortellingen for en litt skrudd samfunnssatire å regne. Filmen er markedsført som en komedie, men selv om den har endel komiske scener så lodder den dypere enn som så.

Hovedpersonen her er Jacek (Mateusz Kosciukiewicz), som med sitt lange hår og lidenskap for svartmetall er en outsider i bygda. I en scene roper unger «satanist» etter ham da han passerer i bil med musikken på full guffe. Jacek jobber med å bygge en diger Kristus-statue i den sterkt religiøse bygda, en statue som skal bli større enn den i Rio de Janeiro. Han forlover seg med kjæresten Dagmara (Malgorzata Gorol), og de to kan kanskje passe sammen, for de er begge på kant med den gjengse oppfatning i lokalmiljøet om hvordan livet skal leves.

Så skjer filmen dramatiske dreiepunkt, som snur livet opp ned for Jacek. Her trenger vi ikke røpe noe, annet enn at hendelsen bidrar ytterligere til å vise hvilke krefter som styrer folks oppfatninger og holdninger. En scene der en exorsist tilkalles av den lokale presten er riktig kostelig.

Filmen er fotografert med et snevert dybdefokus, slik at kun en del av lerretet er skarpt, mens alt annet er ufokusert og tåkete. Dette er et originalt grep som holdes gjennom hele filmen, og kan kanskje sies å være typisk for polsk films vilje til stadig å utforske mediet.



(sett på Bergen kino, KP 10, torsdag 30. mai)