mandag 6. januar 2014

Still life



Regi: Jia Zhangke
Lengde: 1 t. 48 min.
Produksjonsår: 2006

Etter å ha sett «A Touch of Sin» på kino var tiden inne til et gjensyn med Jia Zhangkes «Still life», en film jeg kjøpte på dvd for noen år siden og ikke husker så mye av. 

«Still life» er ganske dokumentarisk i formen. Den tar sitt utgangspunkt i byggingen av verdens største demning – «Tre kløfter demningen» - i Hubei i Kina. Demningen sto ferdig i 2006, og arbeidet førte til at 13 mindre byer ble fraflyttet og mange av dem lagt under vann. Anslagsvis 1 million mennesker måtte flytte.

Zhangkes film gir et unikt innblikk i livet til de mange arbeiderne som er engasjert i byggingen. Vi blir først introdusert for en fåmælt mann som kommer tilbake fra arbeid i gruvene i Shanxi-provinsen. Han har ikke sett sin kone på 16 år! Han har også en datter han aldri har sett. Det viser seg raskt at huset han leter etter allerede ligger under vann. Han begynner derfor letingen etter sin savnede familie, noe som ikke er enkelt siden alt er forandret og folk er flyttet i alle retninger. Han tar seg jobb som rivningsarbeider, og filmen gir en god skildring av det tøffe livet til de tusenvis av anleggsarbeiderne i området.

En kvinne kommer også tilreisende, hun leter etter sin mann som hun ikke har sett på 2 år, knapt nok hørt fra. Mannen har en ledende stilling i utbyggingen, og konen mistenker ham for å ha innledet forhold til en annen kvinne. Da hun endelig finner ham viser det seg at kvinnen selv har funnet kjærligheten hos en annen, adskillelsen som følge av anleggsarbeidet sliter forhold i stykker.

Filmens store styrke er skildringen av forholdet som arbeiderne lever under, som sagt er det overtoner av dokumentarisme over filmen. Jia Zhangke viser oss de menneskelige konsekvensene av det økonomiske fremskrittet i Kina, og det er ikke nødvendigvis et vakkert syn vi blir presentert for. Mennesker skaltes og valtes med, det kommunistiske Kina er ikke en stat som tar vare på enkeltmennesket, hver og en er i stor grad avhengig av egen eller den nærmeste familiens hjelp for å klare seg. Som seer får du en følelse av «vill vest», en slags lovløshet som preger livet til millioner av vanlige arbeidere.  

Still life” fikk Gulløven for beste film i Venezia i 2006. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar