tirsdag 28. januar 2014

Solaris



Originaltittel: Solyaris
Regi: Andrei Tarkovsky
Lengde: 2 t. 40 min.
Produksjonsår: 1972

Det er sagt at Tarkovskys «Solaris» fra 1972 og Stanley Kubricks «2001 – en romodyssé» fra 1968 er de to mest epokegjørende science fictionfilmene noensinne. Begge er filmer som satte en ny standard for genren. Filmene kom i en tid der optimismen og ikke minst interessen for romfart var stor, og kanskje er det også slik at hverken romfartsoptimismen eller science fiction filmen har nådd tilsvarende høyder siden.

«Solaris» er en film som tar seeren med til en romstasjon som kretser rundt en fremmed planet, en planet der tåken ligger tykt over havet. Psykologen Kris Kelvin blir sendt ut til denne romstasjonen etter foruroligende meldinger fra de tre forskerne som befolker den. Vel fremme oppdager han at en allerede har begått selvmord, mens de to andre virker mildt sagt forstyrret. Ganske snart begynner han selv å hallusinere og se andre mennesker om bord, men forskerne forteller ham at dette skyldes de særegne fysiske lovene som gjelder rundt planeten. Men hva er hallusinasjoner og hva er virkelig? Og kan han kanskje velge hvilken virkelighet som gjelder?

”Tarkovsky for me is the greatest [director], the one who invented a new language, true to the nature of film, as it captures life as a reflection, life as a dream.” Ingmar Bergman

Dette er en film som har fått klassikerstatus til tross for at den ikke har et stort budsjett. Det er ikke high-tech løsningene eller de storslagne scenariene som gjør «Solaris» epokegjørende, men derimot den filosofiske/psykologiske tilnærmingen. Dette er heller ikke en film som bryr seg om å fortelle en historie på vanlig Hollywood-maner, noe som nok gjør at en god del seere vil falle fra. Filmen er lang, og periodevis er kameraføringen langsom og dvelende. Det mange ikke er klar over er at Tarkovsky selv drev en konstant kamp mot sovjetisk sensur, og med vilje gjorde mange scener ekstra lange fordi han forventet at sensuren ville gripe inn og klippe. Var scenene ekstra lange mente han at mye likevel ville komme med …

Filmen bygger på en bok fra 1961 av den polske forfatteren Stanislaw Lem. Jeg har ikke lest boken (den finnes ikke på norsk), men det sies at filmen er svært forskjellig fra boken. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar