Sommernattens smil

Regi: Ingmar Bergman

Lengde: 1 t. 48 min

Produksjonsår: 1955

To år etter ”Sommeren med Monika” – og etter å ha laget tre andre filmer i mellomtiden – kom ”Sommernattens smil” i 1955. Filmen ble Ingmar Bergmans internasjonale gjennombrudd (prisbelønnet i Cannes) og suksessen medførte full kunstnerisk frihet i fortsettelsen, siden den ble økonomisk meget lukrativ for Svensk Filmindustri. Det sier noe om Bergmans stilling i filmindustrien at han ikke visste at filmen var sendt til Cannes-festivalen, og at han leste nyheten i avisen! Etter ”Sommernattens smil” var hans posisjon totalt forandret.

Filmen er i utgangspunktet en komedie av det farseaktige slaget, dvs. at rollefigurene er ganske så karikerte. Handlingen er lagt til midten av 1800-tallet (? … min gjetning), og hovedpersonen er advokat Egerman, som er gift med den sikkert tjue år yngre Anne, som er jevngammel med hans sønn Henrik. Advokat Egerman har hatt et forhold til den feirede skuespillerinnen Desiree Armfeldt, som på sin side står i med grev Malcolm, en yrkesmilitær som er denne filmens mest karikerte figur. I det hele tatt er flere av rollefigurene her latterlig karikerte, men disse overdrivelsene er med på å gi filmen sjarm.

Advokat Egerman og hans altfor unge kone Anne har ikke noe egentlig samliv, så advokaten oppsøker sin gamle flamme skuespillerinnen, og et sjalusidrama med hennes nye elsker grev Malcolm utspiller seg. Samtidig får Anne og den jevngamle Henrik følelser for hverandre, og intrigene står i kø. At advokat Egerman også holder seg med den søte og flørtende hushjelpen Petra (Harriet Andersson fra ”Sommeren med Monika”) gjør det hele ytterligere pirrende.

Som vi forstår er dette en film av det lette slaget. Personene fremstår som såpass karikerte at vi aldri kommer under huden på noen av hovedpersonene, men historien glir lett og underholdende av gårde på en elegant og uanstrengt måte.