Regi:
Ulrich Seidl
Lengde: 1
t 28 min.
Produksjonsår:
2013
Den
avsluttende filmen i Ulrich Seidls Paradis-trilogi, og dessverre den svakeste.
Vi følger den 13-årige Melanie, datteren til Teresa som er på ferie i Kenya (i
første film Paradis: Kjærlighet). Melanie er overvektig og skal tilbringe
sommerferien sammen med et tjuetalls andre overvektige tenåringer på en
slankeleir.
Det mest
positive med filmen er at den innehar de umiskjennelige kvaliteter som alle
Ulrich Seidls filmer har, i form av flott fotografering og flotte
billedkomposisjoner, ofte preget av lange tagninger med et stillestående kamera.
Mange scener virker ganske improviserte, særlig der de unge skuespillerne agerer
mot hverandre. Slik må det nesten bli når 13-14 åringer bærer flere av de
sentrale rollene.
Historien
er egentlig ganske enkel. Melanie forelsker seg i kurstedets ca. 50-årige lege,
og mannen virker fristet til å forsyne seg av det som byr seg frem, han spiller
med på flørten som den famlende Melanie innleder.
Etter at
kurstedet er presentert og vi møter ungdommene i gymsalen, på sovesalen og hos
legen er det imidlertid som om filmen har spilt ut alle sine kort. Historien
utvikler seg liksom ikke. Vi får ikke servert noen overskridelser lik de vi så
i Paradis: Kjærlighet, karakterene på slankeleiren er heller ikke like skrudde
som i Paradis: Tro. Det gjør Paradis: Håp til en ganske daff affære og en liten
skuffelse.
Kanskje
strevde Ulrich Seidl litt ekstra med denne avslutningsfilmen? En indikasjon er
i hvert fall at den er 30 minutter kortere enn de to foregående filmene i
serien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar