Cold War

”Cold War”
Originaltittel: Zimna wojna
Regi: Pawel Pawlikowski
Lengde: 1 t. 28 min.

Produksjonsår: 2018

Regissør og manusforfatter Pawel Pawlikowski følger opp sin prisbelønnede film ”Ida” (2013) med enda en kunstnerisk ambisiøs og vellykket film, som innehar mange av de samme grep og kvaliteter som begeistret oss for fem år siden.

Tittelen ”Cold War” henspiller selvsagt på tidsepoken, da de realsosialistiske landene i Øst-Europa sto i en ideologisk, økonomisk og militær kamp mot Vestens kapitalistiske og påstått frihetlige motstykke. Filmen flytter seg tidsmessig og geografisk fra 1948 og frem til 1960-tallet, og vi følger Zuzanna (Joanna Kulig), som helst kalles "Zula", og Wiktor (Tomasz Kot), i deres turbulente og tragiske kjærlighetsforhold.

Pawlikowski fortsetter sin svart/hvit estetikk fra ”Ida”, og klarer å trylle frem forbausende kontrastrike bilder som får publikum til å savne de klassiske, europeiske kunstfilmene fra noen tiår tilbake. Det føles helt riktig at fortellingen gjøres i en slik svart/hvitt koloritt, for den kler historien helt perfekt, og skaper en følelse av magi som neppe hadde oppstått i farger. Det er jo forbausende for det moderne menneske å gjenoppleve en type filmfascinasjon som kun slektsledd et par generasjoner tilbake har vært forunt.

Som i ”Ida” spiller musikken en helt sentral rolle for filmopplevelsen, men her i enda større grad. Når filmen starter i 1948 er Wiktor ute på den polske landsbygda og gjør opptak av folkemusikk, for å berge den for ettertiden. Han er en slags folklorist som vil dokumentere tidligere tiders sang- og musikktradisjon. Samtidig blir han kunstnerisk leder for et ensemble som fremfører den samme musikken. Det er her han kommer i kontakt med Zula, som møter på audition og blir tatt opp i ensemblet.

Wiktors og Zulas ensemble gjør stor suksess, og myndighetene ser at dette kan bli et nasjonalt ikon som kan brukes i propagandaformål. Her kommer det inn en statlig administrator som ser til at ensemblet utvider repertoaret med ideologisk korrekte nummer, samtidig som det politiske grepet blir viktigere da ensemblet begynner å opptre i andre land i Øst-Europa.

Vi trenger ikke å referere så mye mer av handlingen. Dette blir på mange måte Joanna Kuligs store film. I rollen som Zula leverer hun bl.a. det cooleste jazz-nummer fremført på film i nyere tid, og er ellers helt fantastisk i rollen. Kulig hadde en mindre roller i ”Ida”, men får vise sitt fulle talent her. 

(sett på Bergen kino, KP6, lørdag 17. november 2018)