Fornærmelsen

«Fornærmelsen»
Original tittel: L´insulte
Regi: Ziad Doueiri
Lengde: 1 t 53 min.
Produksjonsår: 2017

Denne libanesiske filmen var nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film. Handlingen utspiller seg i Beirut, og viser hvor politisk og kulturelt splittet det libanesiske samfunnet er, og hvor lite som skal til for å sette fyr på konfliktene som ligger og syder under overflaten.

Regissøren Ziad Doueiri har filmutdanning fra USA, og har vært kameramann for Quentin Tarantino på filmer som «De hensynsløse» og «Pulp Fiction». Her har han vendt hjem og tatt tak i dype traumer som ulike befolkningsgrupper strir med. Styrken til fiksjonsfilmen, til forskjell fra en dokumentarisk film, er at Doueiri her får personifisert og menneskeliggjort konfliktene, på en måte som gjør oss i stand til å se saken fra begge sider.

Det hele starter tilsynelatende som en bagatell. Den libanesiske huseieren Tony heller vann på den palestinske ingeniøren Yasser, som gjør utbedringer på huset hans. Et vannrør som stikker ut er ikke etter forskriftene, og Yasser starter uanmeldt å reparere det. Var det et uhell eller ikke? Yasser blir forbannet og kaller Tony «jævla kødd».

Tony bor i et kristent nabolag, mens Yasser er palestiner og bor i en palestinsk flyktningeleir. Tony er sterk tilhenger av en kristen politiker som er populær pga. sin skarpe tone mot palestinerne, som omtales som inntrenger i Libanon. Som seere havner vi dermed midt i den betente innenrikspolitiske stridigheten, som gjør Libanon og Beirut til slik et brennbart område.

Denne fornærmelsen krever en oppreising! Dermed går Tony til Yassers arbeidsgiver og krever en unnskyldning. Arbeidsgiveren gjør flere forsøk på å skvære opp mellom de to stolte mennene, men uten å lykkes. Saken eskalerer og havner i rettsvesenet. Etter en stund blir dette en sak som opptar hele det libanesiske samfunnet.

Som sagt evner Doueiri å gripe fatt i det menneskelige dramaet bak de politiske konfliktene, noe som gjør at du kan føle sympati med begge parter etter hvert som du får mer og mer kjennskap til den enkeltes skjebne. Mennene, og familiene, er hver på sitt vis innelåst i en arvet og betent strid, som gjør at de selv ikke er i stand til å se galskapen i sin egen adferd. Eller kanskje gjør de nettopp det, til slutt?

(sett på Bergen kino, KP10, lørdag 6. oktober 2018)