Klasseforstanderen

«Klasseforstanderen»
Originaltittel: Ucitelka
Regi: Jan Hrebejk
Lengde: 1 t. 42 min.
Produksjonsår: 2016

Denne slovakiske filmen skal bygge på en sann historie fra begynnelsen av 1980-tallet. Vi er i Bratislava i daværende Tsjekkoslovakia. Den nye klasseforstanderen ønsker klassen velkommen til et nytt skoleår, og for å bli kjent med barna vil hun at hver enkelt elev presenterer seg med navn og forteller hva foreldrene jobber med. Alt noteres sirlig i lærerens notatbok. 

Det viser seg at hun har en baktanke med dette, snart opplever nemlig foreldrene at telefonen ringer på kveldstid. Det er læreren som ber om små eller store personlige tjenester, alt etter hva foreldrene kan tenkes å kunne stille opp med. Raskt viser det seg også at læreren straffer barna til foreldre som ikke kan eller som vegrer seg for å yte henne disse tjenestene, i form av dårlige karakterer eller direkte mobbing.

Klasseforstanderen Maria Drazdechova (Zuzana Maurery) er filmens sentrale karakter, en manipulerende skikkelse som bruker elevene som sitt eget nettverk for å skaffe seg fordeler. Dette er altså i Tsjekkoslovakia, der kommunistpartiet har kontroll. Et kompliserende faktum er det at Maria er leder for partiets fagforening på skolen, og dermed nyter en form for beskyttelse. Likevel tar noen få foreldre initiativ til å reise en formell klage på klasseforstanderen, og skoleledelsen kaller inn til foreldremøte.

Filmens struktur veksler mellom dette foreldremøtet og klipp fra klasserommet, supplert med episoder der klasseforstanderen ber om eller mottar sine tjenester, som i realiteten er bestikkelser eller korrupsjon i praksis. Klasseforstanderen ynder å fremstille seg som en hjelpetrengende person, hun har nemlig blitt enke. Det viser seg etter hvert at ikke bare foreldrene, men også flere av elevene må gjøre private tjeneste for henne, for å få gode karakterer. Klasseforstanderen styrer klassen som sin egen private bedrift.

Filmen gir et bilde av et øst-europeisk samfunn med vareknapphet og en viss kamp for tilværelsen. Her er personlige kontakter en vei utenom køer og byråkrati, en korrupsjonskultur som du bare må akseptere for å kunne leve «et godt liv». Så er det alltids noen som ikke vil underkaste seg, disse fryses ut eller degraderes. Dette skjer f.eks. med astrofysikeren som mister jobben fordi konen «hopper av» til Vesten. Slik viser også filmen litt av livet utenfor klasserommet og skolen, der det meste av filmens handling utspiller seg.

Dermed blir «Klasseforstanderen» ikke bare en historie om en lærers maktmisbruk, men også et tidsbilde fra et land og et system som nå er historie.

(sett på Bergen kino, KP10, torsdag 25. mai 2017)