«Frantz»
Regi: François Ozon
Lengde: 1 t. 53 min.
Produksjonsår: 2016
Regi: François Ozon
Lengde: 1 t. 53 min.
Produksjonsår: 2016
Historien starter
i 1919, 1. verdskrig er over. Vi er i Quedlinburg, en by i Tyskland. I filmens
åpningsscene følger vi Anna, en ung kvinne, som er på vei til gravstedet med
blomster som hun skal legge på graven til sin forlovede Frantz, som er drept i
krigen. Men da hun kommer frem oppdager hun at noen allerede har lagt blomster
på graven. En kirkegårdsarbeider kan opplyse om at det er en franskmann som har
gjort det.
Anna bor i huset
til sine vordende svigerforeldre, som betrakter henne som sin datter nå når
deres eneste sønn er død. Faren, en lege med hjemmekontor, er svært bitter over
sønnens død og er den som sliter mest med sorgen. En pasient oppsøker ham, men
dette er mer et påskudd for å be om tillatelse til å fri til Anna. Denne mannen
er dobbelt så gammel som den unge kvinnen, men situasjonen tatt i betraktning synes
det som en løsning for «datteren» i huset.
Imidlertid blir
alt snudd på hodet da Adrien, franskmannen, uventet dukker opp. At en
franskmann kommer til byen rett etter krigen er i seg selv ikke enkelt, hatet
mot franskmennene er høyst levende. I utgangspunktet møtes derfor Adrien med
mistro og fiendtlighet av familien, men gradvis vinner han deres tillit. Adrien
sier han kjente Frantz fra Paris, og at de var gode venner. Han kan fortelle om
fine stunder på kafeer og i gallerier, og disse historiene blir en trøst for
den sørgende familien. At der gradvis oppstår følelser mellom Anna og Adrien er
også tydelig.
Kun 2 billetter ble solgt til denne visningen av kvalitetsfilmen "Frantz"
Filmen tar seg tid
til å etablere et fint tidsbilde, der miljøet fremstår som troverdig. Historien
fortelles også i et tempo som synes å være i pakt med tiden, her er ikke heftig
klipping eller scener som forstyrrer den kronologiske orden. Seeren kan bare ta
seg fri fra stress og oppjaget tempo utenfor kinosalen og la seg oppsluke av
dette dramaet som gradvis tiltar i kompleksitet. Du blir rett og slett fengslet
og revet med, i en film nærmest fri for ytre dramatikk, med unntak av noen få
krigsscener.
«Frantz» starter i
sort/hvitt, som om den er et tidsdokument, men veksler så mellom sort/hvitt og
farger. Den har et humanistisk budskap som formidles på en klok og lite
påtrengende måte. Filmen kan lett sees på som en anti-krigsfilm, et budskap den
sørgende faren fint målbærer i møtet med byens andre fedre, som også har mistet
sønner i krigen, men som nå tørster etter hevn.
(sett på Bergen
kino, KP11, lørdag 20. mai 2017)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar