The Lobster

«The Lobster»
Regi: Yorgos Lanthimos
Lengde: 1 t. 58 min.
Produksjonsår: 2015

Dette er en film som vanskelig lar seg kategorisere. «The Lobster» kan gå for å være en svart komedie, et absurd drama, en film i fantasyuniverset, eller til og med en science fictionfilm, noe den har vært markedsført som. Likevel er det ikke noe ved omgivelsene som tilsier at vi befinner oss i fremtiden. Derfor er jeg tilbøyelig til å si at vi beveger oss inn i fantasygenren, men at en kullsvart, underliggende humor tilfører en ekstra lekende dimensjon.

Dette er grekeren Yorgos Lanthimos første engelskspråklige film, og den vant juryprisen i Cannes. En rekke toppskuespillere er med: Colin Farrell (hovedrollen), Rachel Weisz, John C. Reilly, Léa Seydoux for å nevne noen. Samtlige skuespillere fremfører sine dialoger på en merkverdig distansert, nærmest følelsesløs måte, noe som bidrar til en stemning av fremmedgjort distanse karakterene imellom.  

Vi befinner oss i et samfunn der alle er tvunget til å leve parvis. Hvis partneren dør eller parene går fra hverandre må de finne seg en ny partner innen 45 dager, ellers forvandles de til et dyr. Hovedpersonen David er blitt forlatt av konen, og han transporteres derfor til et hotell, der han sammen med andre enslige har 45 dager på seg til å finne en ny partner. Hvis han mislykkes blir han forvandlet til en hummer (hans eget ønske, derav tittelen «The Lobster»). 

På hotellet er de underlagt et strengt regime. En regel for partnervalg synes å være at en potensiell partner skal passe akkurat mht. til personlighet, her er det ikke mulig å slippe unna med bløff. Halve filmen går med på å skildre livet på dette hotellet, der hverdagen, i tillegg til å jakte på en ny partner, bl.a. består av jakt på «einstøinger» i skogen utenfor. For hver «einstøing» gjestene klarer å skyte blir oppholdet forlenget med ett døgn, noe som gjør at 45-dagers fristen kan utvides betraktelig.

David flykter fra hotellet og slår seg sammen med «einstøingene» i skogen, en flokk nærmest lovløse individer. Den andre halvparten av filmen foregår der. Hos «einstøingene» gjelder helt motsatte leveregler enn på hotellet. Her er det strengt forbudt å innlede et forhold til en annen person, det er den absolutte individualismen som gjelder. Pardans er f.eks. ikke tillatt, isteden danses det med hodetelefoner, der hver danser kjører sitt eget soundtrack med elektronika. Fornøyelig! 

«The Lobster» er en underlig film, som tidvis også er veldig vakker, med visuelt slående, stiliserte opptrinn. Likevel når den ikke helt frem, den er ikke morsom nok til å passere som komedie, og den blir for subtil hvis det er meningen at vi skal tolke den som en form for samfunnskritikk. Filmen føles mer som å være i en drøm, der normal logikk er opphevet, en verden som likner litt på et mareritt som du er glad for å våkne opp ifra.  

(sett på Bergen kino, KP7, lørdag 20. august 2016)