Lengde: 1
t. 36 min.
Produksjonsår:
2015
Filmens
store styrke er det realistiske inntrykket den gir av rusmisbrukernes daglige
kamp for å overleve. Både miljøskildringen og skuespillerne imponerer, og
etterlater et preg av autensitet, i en grad som man sjelden opplever i kinosalen.
Hovedpersonen
Minna er en godt voksen rusmisbruker, som i filmens åpningsscene er i ferd med
å bli kastet ut av leiligheten pga. manglende betaling av husleie. Hun står
plutselig igjen med noen få eiendeler alene på gaten, inkludert en katt i bur. Etter
å ha overnattet på et hybelhus kommer hun i kontakt med den jevngamle
alkoholikeren Katja, som finner et tilfluktssted for dem på en provisorisk
campingplass, der andre rusmisbrukere bor på nåde for myndighetene. Stedet
drives på en indre justis, der ”alle hjelper hverandre”, noe som viser seg ikke
å være i samsvar med virkeligheten. Å bo blant narkomane og alkoholikere er
tvert imot alles kamp mot alle.
For å
finansiere rusmisbruket raner Minna en annen i miljøet. Det hun ikke vet er at
denne er langer for en fryktet skikkelse i narkomiljøet, en karakter som vil
skremme vannet av de fleste om du møter ham på gaten. Raner du en av hans folk
er du i alvorlig trøbbel. For å betale tilbake blir Minna selv langer og vikler
seg stadig lengre ned i håpløsheten.
De fleste
av skuespillerne er tydeligvis ikke utdannet ved teaterskolen, men tilhører
selv rusmiljøet. Du kjenner igjen karakterene fra Nygårdsparken eller
STRAX-huset, og du får et innblikk i hvilken stressende hverdag disse lever i.
En rusmisbruker har aldri fri, det går 24/7, inntil mange bukker under.
”Flukten” klarer å formidle dette livet på en overbevisende måte.
Peter
Grönlund (f. 1977) har brukt sin erfaring fra sosialarbeid og rusomsorg i
arbeidet med ”Flukten”, som er hans første spillefilm. Han står også ansvarlig
for manus. En imponerende regidebut har det blitt.
(sett på
Bergen kino, KP7, mandag 25. juli 2016)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar