Saturday night and Sunday morning

Regi: Karel Reisz

Lengde: 1 t. 26 min.

Produksjonsår: 1960

Alan Sillitoe skrev boka i 1958 og filmmanuset rett etterpå. ”Saturday night and Sunday morning” ble en epokegjørende film som regnes som starten på en serie hverdagsrealistiske filmer fra England (gjerne omtalt som ”kjøkkenbenkrealisme”). Over femti år senere føles filmen som et nærbilde fra en ikke så fjern fortid, en epoke som likevel føles langt unna når disse sort/hvitt-bildene eier lerretet. La det være sagt med en gang: Filmen fortjener klassikerstatus og et soleklart terningkast 6.

Vi står med beina midt i den britiske arbeiderklassen. Byen er Nottingham, og filmen starter i fabrikken, der Arthur (Albert Finney) – en noen-og-tyveårig mekaniker, tjener gode penger. Arthur bor hjemme hos far og mor, og filmen viser godt det trangbodde, typisk engelske arbeiderboligstrøket. Arthur er ellers en ”streetsmart” ungdom som liker å utfordre grensene. Selvsagt betyr det trøbbel. Han innleder et forhold til kona til en kollega, og dette går ikke bra. Samtidig treffer han den unge og søte Doreen (Shirley Anne Field) og blir kjæreste med henne. Arthur og Doreen vil nok satse på en fremtid sammen, skal vi tro sluttscenen.

Historien som fortelles er kanskje ikke original, men filmens styrke er så definitivt miljøskildringen og de troverdige karakterene. At filmens realistiske stil føles frisk og levende så mange år etter er et udiskutabelt kvalitetstegn.