Boyhood

”Boyhood”

Regi: Richard Linklater

Lengde: 2 t. 45 min.

Produksjonsår: 2014

Til tross for at ”Boyhood” ikke på noen måte forteller en original, dramatisk eller på overflaten spennende historie, er dette en film som skiller seg ut. Tilsynelatende får vi en ganske så alminnelig oppvekstskildring, der vi følger en gutt fra 6-års stadiet og frem til voksenlivet så vidt møter ham i 18-års alderen. Hans nærmeste er en litt eldre søster og deres mor, som er skilt fra deres far. Faren blir en stadig viktigere person i løpet av årene, der han inntar rollen som helgepappa. Vi møter også et par menn (og deres barn) som moren inngår forhold til ettersom årene går. Alt i alt et gjenkjennelig persongalleri, som i varierende grad har sine problemer, men som ikke skiller seg ut i mengden. Det er rett og slett eksemplarer av det vi kan kalle ”vanlige folk”, og det vi ser på kinolerretet er livet slik det arter seg for millioner av mennesker verden rundt.

Det som gjør filmen spesiell er at regissør Richard Linklater (”Slacker”, ”Before Sunrinse”, ”Before Sunset” bl.a.) har brukt 12 år på å lage den. Han har brukt de samme skuespillerne i rollene, noe som gir et unikt (og selvsagt autentisk) bilde på aldrings- og utviklingsprosessen. Siden hovedfokuset er på gutten (Ellar Coltrane) er det fascinerende å se ham utvikle seg fra et barn og til en litt bråmoden ung mann på litt under tre timer. Det samme kan sies om søsteren Samantha (Lorelei Linklater, datter av regissøren), som forvandles fra en ertelysten, irriterende ”storesøster” på 7-8 år og til en vakker ung kvinne. Også foreldrene blir selvsagt 12 år eldre i løpet av filmen. Disse spilles av de rutinerte Patricia Arquette (”True Romance”, ”Lost Highway” bl.a.) og Ethan Hawke (en gjenganger i regissør Linklaters tidligere produksjoner).

Filmen tok altså 12 år å fullføre, men selve innspillingen ble unnagjort på 39 enkeltdager! På en snodig måte kan du få følelsen av å betrakte en dokumentar, i og med at filmen viser en fysiologisk endringsprosess hos de fire sentrale skuespillerne. Likevel er det et troverdig drama med gode skuespillerprestasjoner som gjør dette til en god og minneverdig film. Fraværet av spektakulære hendelser og ytre dramatikk, utover de sedvanlige samlivsproblemene og oppveksttraumene, gjør at historien oppleves som troverdig og ektefølt.

Det krever selvsagt et godt manus å holde på en kinogjengers oppmerksomhet i 165 minutter. Regissør Linklater er også ansvarlig for dette, som i de fleste av de andre filmene han har regissert. ”Boyhood” skiller seg ut og blir sikkert stående som en av årets beste filmer. 

(sett på Bergen kino, KP9, fredag 29. august 2014)