Paterson

”Paterson”
Regi: Jim Jarmusch
Lengde: 1 t. 58 min
Produksjonsår: 2016

Jim Jarmusch er å mange måter ”kongen” av amerikansk indipendent film. Helt siden tidlig 80-tall har han laget særegne filmer som har høstet anerkjennelse blant filminteresserte over hele kloden. ”Stranger Than Paradise” fra 1984 står vel enda i en særstilling i filmkatalogen, en road-movie, som med sitt helt spesielle slow-motion tempo og tilbakelente blikk ble en filmklubbfavoritt. Siden har Jarmusch beveget seg i mange landskap, men som regel gjenkjennelig med et filmspråk i lett utakt med mainstream-filmen, gjerne med en forkjærlighet for komikk og lett aparte persongallerier.

”Paterson” er en film som utmerker seg med et nesten fullstendig fravær av dramatikk. I knappe to timer følger vi bussjåføren Paterson (Adam Driver!) i byen Paterson, New Jersey i hans dagligliv. Paterson bor sammen med en kvinne (Golshifteh Farahani) som er mer enn normalt opptatt av estetikk, her går det i ulike mønstre av sort og hvitt. Paterson er en ytterst rolig og harmonisk mann, som foruten å kjøre buss, er opptatt av poesi. Hans favoritt er William Carlos Williams, som bl.a. har skrevet et bindsterkt langdikt med tittelen ”Paterson”.

Bussjåføren Paterson skriver sine egne dikt i en notisbok, gjerne i løpet av arbeidsdagen. Filmen følger Paterson og konen Laura dag for dag i en ukes tid, og vi forstår at Paterson er et vanemenneske som stort sett gjør det samme til samme tid hver eneste dag. Når han kommer hjem fra jobb er maten klar. Konen har brukt dagen til å dekorere huset med nye sort/hvitt mønstre, mens hun baker cup-cakes og prøver å lære seg å spille gitar. Etter middag går Paterson tur med hunden Marvin, og stopper hver kveld for å ta en øl på den lokale baren, der de samme gjestene treffes hver dag. Et svært rutinepreget og lavmælt liv, egentlig.

Filmen har sine komiske øyeblikk, men noen komedie er dette ikke. Du er avhengig av å akseptere filmens premisser for å la deg begeistre. Det kan se ut som om Jim Jarmusch, som også har skrevet manuset, har ønsket å lage et slags filmatisk svar på William Carlos Williams langdikt om byen Paterson. Ved hjelp av brokker av samtaler fra tilfeldige busspassasjerer og andre forbipasserende blir vi gradvis opplyst om de berømtheter som har tilknytning til byen: Lou Costello (Abbot & Costello), Ruben ”Hurricane” Carter, bokseren som bl.a. Bob Dylan har sunget om, Alan Ginsbergs dikt ”Howl”, med referanser til Paterson, osv.

Jim Jarmusch ”Paterson” er derfor som et slags filmatisk langdikt å regne, en film med en særegen poetisk rytme, med vers og mønstre. Gledelig nok var KP4 helt fullsatt denne kvelden, mange hadde nok blitt lokket av gode anmeldelser. Likevel var det ingen som gikk, trolig fordi de fleste ble fengslet av den stillfarende bussjåføren Patterson og livet som poet in spe.

(sett på Bergen kino, KP4, lørdag 11. februar 2017)