Regi: Amat Escalante
Lengde: 1 t. 45 min.
Produksjonsår: 2013
Lengde: 1 t. 45 min.
Produksjonsår: 2013
«Heli», Mexicos Oscarbidrag for beste utenlandske film, er en rystende
opplevelse. Det lages mange filmer om narkotrafikken på det amerikanske
kontinentet, men sjelden eller aldri har vi vel kommet så nær den brutale
virkeligheten som i denne filmen. Det er ikke narkomisbruket eller
narkomafiaens glamorøse liv som skildres her, men derimot konsekvensene for
vanlige mennesker i Mexico.
Når jeg sier at filmen viser ”virkeligheten” er det også fordi det
kunstneriske uttrykket er rimelig fritt for fiksfakserier. Regissør Amat
Escalante tar seg tid til å vise dagliglivet til en vanlig familie, i et
billedspråk der det karrige, ørkenliknende landskapet gir bildene et rent og
nakent uttrykk.
Heli er en ung mann som jobber på en bilfabrikk. Han er nygift og har
en liten baby hjemme. Der bor han sammen med sin far og sin 13-14 år gamle
søster. Rundt dem raser «krigen mot narkotika». Dette ser vi ved et militært
nærvær, der maskerte soldater i pansrede biler patruljerer. Vi blir aldri
forklart hvor vi befinner oss, men vi antar at det er nært grenseområdene til
USA.
I visse områder av Mexico har narkokrigen nærmest lagt samfunnet i
grus. Det vil si at samfunnets institusjoner har kollapset og folk terroriseres
av en gruoppvekkende vold, med en ufattelig brutalitet rett utenfor stuedøra.
Det er denne brutaliteten – og vilkårligheten – som skildres i «Heli». Det må
sies at filmen vises på norske kinoer usensurert, og med absolutt aldersgrense
på 18 år. Så har jeg da heller aldri sett verre vold i en kinosal enn under
denne filmen. En torturscene er så vond å se at jeg har problemer med å
forsvare at den i det hele tatt kan vises på kino. Den får deg rett og slett
til å føle deg dårlig.
Men kanskje er det denne sjokkerende scenen som gjør at filmen føles
ekte. Dette er langt unna en Hollywoodskildring av narkotrafikken, dette
oppleves som ekte vare for den som har litt kunnskap om den faktiske råskapen
som rir Mexicos narkoprovinser som en mare.
«Heli» er definitivt ikke en film som egner seg for det store
publikum, nettopp pga. den omtalte scenen, men det er en film som nok formidler
en side av dagliglivet i all sin grusomhet. For narkokrigens grusomhet er det
du får servert uten omsvøp i denne filmen.
(Sett på Bergen kino, KP 11, lørdag 29. mars 2014)