”Nocturnal Animals”
Regi: Tom Ford
Lengde: 1 t. 56 min.
Produksjonsår: 2016
Regi: Tom Ford
Lengde: 1 t. 56 min.
Produksjonsår: 2016
Tom Ford
debuterte som regissør i 2005 med den svært stilsikre ”A Single Man”. Ford
hadde en fortid som klesdesigner for prestisjemerker som Gucci og Saint
Laurent, og debutfilmen var så til de grader en manifestasjon av god smak og
elegant overflate, men hadde absolutt psykologisk dybde. ”A Single Man” var
rett og slett en sensasjon.
Så har
det altså gått over ti år før Ford regisserer sin film nr. 2. Han ikke bare
regisserer, han er også produsent og manusforfatter. Manuskriptet er basert på
romanen ”Tony and Susan” av Austin Wright. Film nr. 2 fra Ford er blitt en
blandet opplevelse, selv om den er solid på mange måter så mangler det liksom
det lille ekstra som kan løfte den over i klassen for riktig store
filmopplevelser.
Hovedpersonen
er Susan (Amy Adams), eier av et ganske så avantgardistisk kunstgalleri. Filmen
starter med en åpning av en ny utstilling, og akkurat åpningsscenen kan få deg
som seer til å håpe på at Ford følger opp det filmatisk høye nivået fra ti år
tilbake. Det er billedsterkt, spektakulært og passelig frastøtende vulgært. Men
selv om begynnelsen er sterk så tar både historien og billedspråket snart en
annen retning.
Susans
ekteskap med sin travle ektemann skranter, snart skjønner vi at han er utro.
Samtidig mottar Susan et manuskript i posten, fra hennes ex-mann Edward (Jake
Gyllenhaal), en forfatterspire hun forlot for 20 år siden fordi hun rett og
slett hadde mistet troen på ham. Manuset er romanen ”Nocturnal Animals” - eller
”Nattdyr” (det virker forresten som det er slutt på at engelske filmtitler
oversettes). Susan ligger ganske ulykkelig i sengen da hun begynner å lese det
tilsendte manuskriptet.
I
fortsettelsen hopper filmfortellingen frem og tilbake mellom Susans liv og
fortellingen i boken. I bokens historie følger vi en kriminalhistorie fra øde
landeveier i Texas, der en familie på biltur (far, mor og datter) trakasseres
og overfalles av en gjeng bøller, med tragisk utfall. I fortsettelsen blir historien
til en hevnfortelling, og rikelige doser spenning og vold benyttes. Det er
kanskje denne parallelle historien som ikke helt klarer å begeistre meg. Denne
krimfortellingen har vi liksom sett før. Karakterene er litt for mye klisjeer
til at jeg klarer å la meg rive med. Samtidig skjønner Susan at hun gjorde en
tabbe den gang hun forlot Edward, men nå har hun en mulighet til å møte ham
igjen.
Selv om
også ”Nocturnal Animals” har mange billedlige kvaliteter er det som om manuset,
eller historien, ikke henger helt sammen. Som sagt; filmen er ikke helt
vellykket. Eller skal vi skylde på romanen den er basert på?
(sett på
Bergen kino, KP8, lørdag 26. november 2016)