Dheepan

”Dheepan”

Regi: Jacques Audiard

Lengde: 1 t. 49 min.

Produksjonsår: 2015

Årets Gullpalmevinner i Cannes forteller en flyktninghistorie som du kanskje ikke har sett før. Vinklingen er troverdig, og det er ganske sikkert mange liknende skjebner å finne der ute akkurat nå, noe som gjør filmen særs aktuell i urolige tider som disse.

Dheepan (Antonythasan Jesuthasan) er geriljaleder for de tamilske tigrene på Sri Lanka. Etter en offensiv fra de singalesiske regjeringstyrkene lider tamiltigrene et endelig, militært nederlag, og de overlevende geriljasoldatene blander seg med flyktningene som samler seg på nordspissen av øya. I flyktningleiren får Dheepan overlevert passene til en liten familie som ble drept 6 måneder tidligere. Dheepan på 36 blir koblet med en kvinne 26, og en foreldreløs jente på 9 år. Sammen skal de spille en familie på flukt. Reisen går først til Madras i India, før de ender opp i en forstad til Paris.

Etter noen korte, innledende scener fra Sri Lanka utspiller hoveddelen av filmen seg i denne forstaden. Den lille ”familien” blir tildelt en sliten leilighet i en boligblokk dominert av kriminelle gjenger, og stort sett befolket av innvandrere fra flere himmelstrøk. Samtidig får familien jobben som portnere, og Dheepan fungerer som en slags vaktmester. Ingen av de tre i familien snakker fransk, og i den første tiden skjønner de lite eller ingenting. Samtidig som de altså skal late som de er en familie, skal de også finne sin plass i et nytt og fremmed land, i et miljø ingen frivillig vil bosette seg i.

Gradvis klarer de å etablere en slags hverdag. 9-åringen begynner på skolen, og ”konen” får jobb som hjemmehjelp for en eldre mann i naboblokken. De må innordne seg en hverdag dominert av narkobander, men på et vis klarer de å skape seg en tilværelse som ser ut til å fungere. Så normal blir den nye tilværelsen, at spesielt Dheepan ser ut til å akseptere sitt nye liv. Men hans ”kone” har ikke glemt at det er flyktningsituasjonen som har ført dem sammen, og ”familiekonfliktene” presser seg på.

Filmens hovedfokus synes å være å skildre eksiltilværelsen til disse krigsflyktningene. Riktignok er Dheepan selv en geriljaleder, men han innser at slaget er tapt, og en ny tilværelse må skapes. Men selv om han ønsker å skape en ny fremtid, forsvinner ikke fortiden. Den er hele tiden med og ligger der som en skygge over hverdagen.

Den lille ”familiens” kamp for å komme videre i livet deles sikkert av mange i disse dager, og filmens aktualitet er muligens en medvirkende årsak til at den fikk den gjeveste utmerkelsen i Cannes.

(sett på Bergen kino, KP6, fredag 13. november 2015)