Søstre

”Søstre”

Originaltittel: Umimachi Diary

Regi: Hirokazu Kore-eda

Lengde: 2 t. 8 min.

Produksjonsår: 2015

Den japanske regissøren Hirokazu Kore-eda har laget en rekke filmer som tar utgangspunkt i familien. Jeg så nylig ”Still walking” fra 2008, og ble begeistret for den, et drama som på subtilt og stilsikkert vis skildret indre spenninger mellom generasjonene. Når kritikerne så har trillet både femmere og seksere på terningen for årets film, var forventningene mine derfor høye.

Vi møter innledningsvis tre søstre som bor sammen. Meldingen om farens død gjør at de drar av sted for å være med i begravelsen. Faren har de ikke sett på 15 år, han stakk av og giftet seg på nytt. Moren tok dette så tungt at også hun forlot døtrene, noe som også har skapt et anstrengt og fjernt forhold til henne. Vel fremme i farens begravelse møter de den 15 år gamle datteren hans fra dette siste ekteskapet. Denne halvsøsteren vekker deres sympati, og de tre søstrene inviterer henne til å bo hos dem. Den engelske tittelen på filmen er ”Our little sister”, noe som indikerer at halvsøsterens inntreden i de tre søstrenes liv er fokus i filmen.

De tre søstrene vi møter først lever tilsynelatende harmonisk sammen, selv om det selvsagt er visse spenninger mellom den eldste, som er en slags naturlig sjef, og den nest eldste, som er litt mer vilter. Men det blir aldri noe skikkelig konflikter ut av det, kun overfladisk og godlynt hverdagsstemning. Farens svik, og morens tilbaketrekking er jo egnet for drama, men den japanske høfligheten feier det meste under teppet. Lillesøsterens inntreden er heller ingen kilde til disharmoni, tvert imot er hun et elskelig og sympatisk vesen som bringer enda mer harmoni og godlynt stemning til huset.

Synd å måtte si det, men ”Søstre” er en skuffende opplevelse. Det er rett og slett for mye harmoni og for lite drama her til å forsvare 2 timer og 8 minutter. Filmen hadde helt klart tjent på å bli klippet ned med 30 minutter, men selv det hadde muligens ikke hjulpet stort. ”Søstre” er en merkelig daff og lunken historie, og da hjelper det ikke så mye at bildene av kirsebærblomstringen er aldri så vakre.

(sett på Bergen kino, KP10, lørdag 28. november 2015)