United States of Love

«United States of Love»
Polsk tittel: Zjednoczone stany milosci
Regi og manus: Tomasz Wasilewski
Lengde: 1 t. 46 min.
Produksjonsår: 2016

I den første scenen i filmen står kameraet stille i flere minutter mens alle gjestene i et selskap sitter til bords og spiser og drikker. Praten går bl.a. om en kjenning i Øst-Tyskland, muren har nettopp falt, og en i selskapet lurer på om tiden er inne for å reise fra landet. Vi er i Polen, året er 1990, og forandringens vinder feier over Øst-Europa.

Det som setter en ekstra spiss på scenen er fotografens valg om å bruke duse eller blasse farger, det er nummeret før sort/hvitt, det er nesten som å se i et gammelt billedblad fra 1960-tallet. Her kan vi snakke om tidskoloritt, et fargevalg som passer utmerket til tidsånden og stemningen som filmen formidler. Dette filmatiske grepet holdes filmen ut, og sammen med en kameraføring som ofte holdes tett på skuespillerne, eller nøye komponerte bilder der handlingen gjerne foregår i ytterkanten, gir dette filmen et umiskjennelig preg av «kunstfilm». Ikke at det virker maniert eller utstudert «kunstferdig», grepene som tas er bevisste valg som løfter filmopplevelsen ut over det vanlige.

Filmen kretser rundt livene til fire kvinner, og fortellingen skifter fokus etter hvert som handlingen flytter seg fra den ene til den andre. Den første kvinnen, Agata, lever i et ekteskap som tydeligvis er inne i en tung periode, kommunikasjonen mellom ektefellene er dårlig. Naboen Renata er en eldre lærer som bor alene, og som får beskjed på skolen om at tiden er inne for å pensjonere seg. Renata er tydelig ensom, og forsøker å innynde seg hos en annen nabo, Marzena, en yngre kvinne som en gang vant en lokal skjønnhetskonkurranse, og som fremdeles drømmer om å lykkes som fotomodell. Den fjerde kvinnen er Iza, Marzenas søster, som er rektor på den lokale skolen. Marzena har i flere år hatt et hemmelig forhold til en lege, som har en datter på skolen. Når legens kone dør forventer Marzena at han nå vil gjøre forholdet offisielt, men det går ikke som hun håper.

Alle fire kvinnene utstråler en form for desperasjon, som bunner i at de drømmer om et annet og bedre liv. Det ligger en intensitet, et slags begjær i bunnen her som gjør at alle er truende til å begå drastiske handlinger for å endre livssituasjonen. Desperasjonen kommer til overflaten på ulikt vis, men den er like mye en underliggende trykkoker som truer med å eksplodere.

Dette gjør at filmen til tider kan oppfattes som krevende, det er lite som løser opp den svarte, noen vil si depressive, stemningen. Filmatisk får jeg av og til assosiasjoner til Roy Anderssons eller Bent Hamers tristesser, men de to vet å sprite opp filmene med vel tilsiktet humor, her er dette så godt som fraværende. Likevel er «United States of Love» en film som er vel verdt å få med seg, en film med umiskjennelige kvaliteter og som gjør inntrykk.

(sett på Bergen kino, KP4, lørdag 25. mars 2017)