Elle

"Elle"
Regi: Paul Verhoeven
Lengde: 2 t. 10 min.
Produksjonsår: 2016

Regissør Paul Verhoeven er snart 80 år, og har de siste 30 hatt en flott internasjonal karriere, etter å ha laget film i hjemlandet Nederland i mange år før «Robocop» kom i 1987. Siden har han regissert store Hollywoodfilmer som «Total Recall» og «Basic Instinct». For ikke mange måneder siden så vi Isabelle Huppert i «Dagen i morgen» («L’Avenir»), en film hun på mange måter gjorde til sin egen, og hvor hun var sentral i så godt som alle scener. I «Elle» skjer litt av det samme, Huppert stjeler filmen.

«Elle» er en type film som vi ikke forbinder med den Paul Verhoeven vi kjenner fra de siste tiårene. Selv om filmen på sett og vis har en kriminal- eller thrillerramme, er dette mer for et psykologisk drama å regne. I filmens åpningsscene blir Michèle Leblanc (Isabelle Huppert) overfalt og voldtatt i sitt eget hjem av en maskert inntrenger. I motsetning til hva vi forventer ringer ikke Isabelle politiet, men fortsetter tilsynelatende å leve som vanlig. Først etter noen dager røper hun hendelsen til noen venner. Voldtektsmannen vender tilbake og fortsetter å opptre som en truende skikkelse, og som seer blir vi ledet i forskjellige retninger når det gjelder å spekulerer på hvem det er som står bak. Hele tiden får vi en anelse om at det kan være en person i Michèles nære krets.

Michèle er sjef i et firma som utvikler voldelige og seksuelt spekulative dataspill. Kan det være en av de ansatte? Det dukker opp e-poster hos alle kollegaene der bilder av Michèle er manipulert inn i voldelige scener. Og hva er årsaken til at Michèle ikke vil anmelde voldtektene til politiet? Gradvis får vi avdekket Michèles historie, som skjuler en grusom kriminalsak fra 1970-tallet. Michèle bærer på en skyld, og mye av forklaringen på den tilsynelatende irrasjonelle opptredenen ligger her.

Hovedpersonen Michèle Leblanc fremstår ellers som en ganske hard og kald personlighet, men vi skjønner etter hvert at dette er en overlevelsesstrategi for å klare å takle fortiden. Det skjer mye i denne filmen, som har et rikt persongalleri, og som trekker veksler på en rekke ulike relasjoner disse imellom.

Isabelle Huppert imponerer igjen stort, det er noe fascinerende gåtefullt over denne skikkelsen. I tillegg til Oscarnominasjon for rollen har hun innkassert en rekke priser, som Golden Globe, Cesar Award osv. I en alder av 63 er Isabelle Huppert faktisk en av de mest lysende stjernene på himmelen!

(sett på Bergen kino, KP8, lørdag 4. mars 2017)