Æresborgeren

«Æresborgeren»
Originaltittel: El Ciudadano Ilustre
Regi: Gastón Duprat og Mariano Cohn
Lengde: 1 t. 58 min.
Produksjonsår: 2016

Filmen åpner med at forfatteren Daniel Mantovani mottar Nobelprisen i litteratur. Hjemme i Barcelona får han invitasjoner fra fjern og nær om å komme og delta på en mengde arrangementer, men Daniel avslår alle, med ett unntak. Fra hjembyen Salas i Argentina har det kommet et brev fra borgermesteren. Daniel ønskes velkommen for å motta en utmerkelse som Æresborger, og for å delta på flere lokale arrangementer. Forfatteren forlot hjembyen i en alder av 20, og på de 40 årene som har gått har han ikke vendt tilbake en eneste gang. Etter først å ha lagt til side også denne invitasjonen bestemmer han seg likevel for å reise.

Byen store sønn bestemmer seg altså for å vende tilbake, men helst ønsker han så lite oppmerksomhet som mulig. Borgermesteren vil det imidlertid annerledes. Vel fremme må Daniel stå sammen med borgermesteren og den lokale skjønnhetsdronningen og hilsen fra toppen av en brannbil, mens bilen langsom kjører gjennom gatene. Pinlig. I starten går det likevel rimelig bra, arrangementet der han møter lokale lesere er godt besøkt. Verre blir det når han skal sitte i juryen for en lokal malerkonkurranse og er så taktløs at han refuserer lokale kunstnere. Spesielt en av de refuserte legger ham for hat.

Daniel Mantovani har brukt hjembyen Salas som kulisse for alle sine romaner. Sånn sett har han gjort hjemstedet sitt berømt over hele verden, i hvert fall i litterære kretser. Men selv om lokalbefolkningen personlig mener å gjenkjenne flere av de litterære skikkelsene fra bøkene, insisterer forfatteren på at alle romanpersonene er skapt av ham og ikke må forveksles med virkelige personer. Dette er det ikke alle som tar for god fisk. Gradvis blir møtet med hjembyen mer og mer anstrengt, og før besøket er offisielt avsluttet blir han mer eller mindre oppfordret til å rømme stedet. 

«Æresborgeren» er først og fremst en litt lavmælt komedie, uten den virkelig store gapskratten, men med flere pussige, humrende øyeblikk. Oscar Martinez kler hovedrollen som Daniel Mantovani godt, Martinez hadde forresten en rolle i «Wild Tales», en annen argentinsk komedie som gikk på kino for et par år siden. Her er han passelig arrogant og verdensvant, men i møte med gamle kjente er både fire tiår med fravær og berømmelsen han nå nyter som forfatter, en hindring for å gjenoppta ekte kontakt. Derfor disse lett komiske opptrinnene.

(sett på Bergen kino, KP11, lørdag 1. april 2017)