«I
morgen danser vi»
Originaltittel: «And Then We Danced»
Regi og manus: Levan Akin
Lengde: 1 t. 53 min.
Produksjonsår: 2019
Dette var åpningsfilmen på Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) og regissøren og de to hovedrolleinnehaverne ble presentert for publikum før filmen startet. Stas.
Regissør Levan Akin er født, oppvokst og bor i Sverige, men med foreldre fra Georgia. Handlingen i filmen er lagt til Georgia og hovedstaden Tbilisi, og den viser spenningene mellom tradisjonell kultur og moderne, frie strømninger i en ny tid.
Rent konkret blir den georgiske machokulturen utfordret av homofil kjærlighet, med alt dette kan bety av opprivende konfrontasjoner. Dette gjør «I morgen danser vi» til en modig film, særlig for de to hovedrolleinnehaverne som bor i Georgia og som evt. må ta støyten på hjemmebane.
Handlingen kretser rundt medlemmene av et dansekompani, et ensemble som spesialiserer seg på tradisjonell georgisk dans. På et tidlig tidspunkt annonseres det at det nasjonale, profesjonelle dansekompaniet skal ta opp en ny mannlig danser, og flere av danserne aspirer for denne attraktive stilingen. Hovedhistorien i filmen er imidlertid forholdet mellom to av gruppens mannlige dansere, den ene en nykommer som vekker hittil ukjente (?) følelser i en av de andre medlemmene.
Her er det selvsagt rik anledning for regissøren til å krydre filmen med dans og musikk, det blir likevel ingen «dansefilm», det er dramaet som utspiller seg mellom medlemmene i kompaniet som bærer filmen. Det må likevel sies at skuespillernes danseferdigheter imponerer, men det er særlig Levan Gelbakhianis skuespillerprestasjon i den ene hovedrollen som sitter igjen hos meg når filmen er over. Han har et særs uttrykksfullt ansikt og gjør en imponerende rolleprestasjon.
Fin film fra et land nordmenn flest har lite kjennskap til.
Originaltittel: «And Then We Danced»
Regi og manus: Levan Akin
Lengde: 1 t. 53 min.
Produksjonsår: 2019
Dette var åpningsfilmen på Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) og regissøren og de to hovedrolleinnehaverne ble presentert for publikum før filmen startet. Stas.
Regissør Levan Akin er født, oppvokst og bor i Sverige, men med foreldre fra Georgia. Handlingen i filmen er lagt til Georgia og hovedstaden Tbilisi, og den viser spenningene mellom tradisjonell kultur og moderne, frie strømninger i en ny tid.
Rent konkret blir den georgiske machokulturen utfordret av homofil kjærlighet, med alt dette kan bety av opprivende konfrontasjoner. Dette gjør «I morgen danser vi» til en modig film, særlig for de to hovedrolleinnehaverne som bor i Georgia og som evt. må ta støyten på hjemmebane.
Handlingen kretser rundt medlemmene av et dansekompani, et ensemble som spesialiserer seg på tradisjonell georgisk dans. På et tidlig tidspunkt annonseres det at det nasjonale, profesjonelle dansekompaniet skal ta opp en ny mannlig danser, og flere av danserne aspirer for denne attraktive stilingen. Hovedhistorien i filmen er imidlertid forholdet mellom to av gruppens mannlige dansere, den ene en nykommer som vekker hittil ukjente (?) følelser i en av de andre medlemmene.
Her er det selvsagt rik anledning for regissøren til å krydre filmen med dans og musikk, det blir likevel ingen «dansefilm», det er dramaet som utspiller seg mellom medlemmene i kompaniet som bærer filmen. Det må likevel sies at skuespillernes danseferdigheter imponerer, men det er særlig Levan Gelbakhianis skuespillerprestasjon i den ene hovedrollen som sitter igjen hos meg når filmen er over. Han har et særs uttrykksfullt ansikt og gjør en imponerende rolleprestasjon.
Fin film fra et land nordmenn flest har lite kjennskap til.
(sett på Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF), MB1, onsdag 25. september 2019)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar