Neruda

”Neruda“
Regi: Pablo Larraín
Lengde: 1 t. 47 min
Produksjonsår: 2016

Den chilenske dikteren Pablo Neruda, som ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1971, var også politiker. Han var med i kommunistpartiet, og var valgt inn i Senatet. Da kommunistpartiet ble forbudt i Chile i 1948 måtte Neruda gå under jorden, politiet var på jakt etter ham.

Filmen ”Neruda” utspiller seg nettopp i 1948, og vil møter dikteren (som egentlig het Ricardo Eliezer Neftalí Reyes y Basoalto, ”Neruda” var et kunstnernavn) i det forbudet inntreffer. Filmen veksler på å være et portrett av dikteren (spilt av Luis Gnecco, for øvrig svært lik den virkelige Neruda) og politiinspektøren Óscar Peluchonneau (Gael García Bernal, kjent fra filmer som ”Motorsykkeldagbøkene” og ”Babel”), som får i oppdrag å pågripe ham.

Jeg har ikke særlig kunnskap om verken diktningen til Neruda eller om de faktiske hendelsene som er utgangspunkt for filmen. Hva som er fakta og hva som er fiksjon kan jeg derfor ikke bedømme. På litt snodig vis er det politiinspektør Peluchonneau som fremstår som den mest interessante karakteren her, med sine personlige motiver for å ofre seg i politirollen, og det var kanskje ikke meningen?

Neruda selv fremstår som en levemann, en som liker å være i sentrum for oppmerksomheten og som vet å ta for seg av livets goder. Akkurat dette blir et problem når mannen helst skal holde seg i skjul og ligge laft. Men at han er elsket av folket kommer tydelig frem i filmen.

”Neruda” makter ikke å gripe helt, historien er i utgangspunktet interessant, men filmen gjør ikke noe varig inntrykk.

(sett på Bergen Kino, KP4, lørdag 9. desember 2017)