tirsdag 18. april 2017

Kammerpiken



«Kammerpiken»
Original tittel: Agassi
Regi: Park Chan-wook
Lengde: 2 t. 25 min.
Produksjonsår: 2016

Dette er en filmatisering av Sarah Waters' roman «Renkesmed», men regissør og manusforfatter Park Chan-wook har flyttet handlingen fra viktoriatidens England til Korea tidlig på 1930-tallet, da landet var under japansk okkupasjon. Park Chan-wook har tidligere laget filmen «Oldboy», som jeg husker som en smart, sexy, stilistisk forseggjort thriller fra det moderne Sør-Korea, og når traileren for denne filmen allerede har fristet meg i uker så er det klart at forventningene er høye når vi tar plass i kinosalen.

På overflaten er dette en kriminalhistorie. En falsk greve klekker ut en plan for å rane til seg formuen til en japansk adelsjente som er enearving til sin onkels palass. Han betaler en ung, kvinnelig lommetyv for å ta seg jobb som kammerpike i palasset. Hennes oppgave skal være å fortelle så mye fordelaktig om «greven» at adelsdamen kan forelske seg i ham, for slik å kunne inngå ekteskap og svindle til seg formuen. Men de to jentene utvikler et forhold og dermed skjærer det hele seg.

Filmen er laget i en slags gotisk kulisse, og mye av handlingen utspiller seg et stort og småskummelt kråkeslott av et hus. Historien fortelles i flere kapitler, og for hvert nytt kapittel skifter fortellingen vinkel. Slik viser det seg at vi er vitne til et alle-lurer-alle komplott, der ingen av karakterene er til å stole på. 

«Kammerpiken» er blitt en internasjonal kinosuksess, og den er også blitt en hit i hjemlandet Sør-Korea. Den er blitt tolket som en feministisk film, på grunn av dens sterke kvinnekarakterer, men også fordi den viser mer enn det som er vanlig å vise på kino. For koreanerne er filmens sexscener banebrytende. Men siden regissøren er en mann er det lov til å undres over hvor feministisk frigjørende det er å vise nakne kvinner på film?

«Kammerpiken» er utsøkt vakker, stilsikker og raffinert. Den er også leken i måten den refererer til filmhistorien på, det er mange scener her som kunne vært klippet ut av en skrekkfilm fra 1930- eller 40-tallet om filmen hadde filmen vært skutt i sort/hvitt. Filmen mangler likevel litt av magien som gjorde «Oldboy» til en sensasjon i sin tid, men den har ingen problemer med å holde på interessen i nesten to og en halv time.





 (sett på Bergen kino, KP6, torsdag 6. april 2017)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar