Mountains May Depart

”Mountains May Depart”

Regi: Jia Zhangke

Lengde: 2 t. 11 min.

Produksjonsår: 2015

Det store, overordnede tema i Jia Zhangkes filmer er utviklingen i det moderne Kina. ”Mountains May Depart” er hans 8. langfilm, i tillegg står han bak en rekke kortfilmer og to dokumentarer. Nettopp det dokumentariske er et stikkord når det gjelder Zhangke. Hans filmstil ligger gjerne tett opp til virkeligheten, også når det kommer til fiksjonsfilmen. Filmatisk er det ofte scener med svært dokumentarisk preg, gjerne filmet i fabrikker, gruver eller ved store anleggsutbygginger. Jia Zhangke er tett på livet slik det har artet seg for kineserne de siste to tiårene.

Knapt noe samfunn har endret seg så radikalt som Kina på få år. I årets film følger vi tre personer i tre adskilte kapitler; fra 1999, via 2014, og til slutt inn i den nære fremtiden i 2025. Jia Zhangke nøyer seg altså ikke bare med å skildre endringer i samtiden denne gangen, han har også behov for å forskuttere tendenser han ser blant de rikeste kineserne.

Tao, en jente i begynnelsen av 20-årene, blir kurtisert av to menn. Den ene, Liang, er ansatt i den lokale kullgruven, der han holder orden på utstyret. Rivalen heter Jingsheng, en oppkomling som eier en bensinstasjon og som har omfavnet den nye tids kapitalisme. Kullgruven går dårlig, og Jingsheng får kjøpt den for en billig penge. Han er en typisk nyrik som liker å vise at han er på vei opp og frem, i motsetning til Liang, som plutselig har fått rivalen som arbeidsgiver. Det ender med at Tao velger Jingsheng, og Liang forlater byen i sinne.

I del to har vi beveget oss 15 år frem i tid. Mye er endret. Tao og Jingsheng er skilt. Sønnen Dollar (!) har fulgt faren til Shanghai der han går på en internasjonal skole. Tao er også velstående som en følge av ekteskapet med kapitalisten Jingsheng. Liang på sin side er blitt lungesyk som en følge av arbeidet i gruven, og hans kone må be om økonomisk hjelp fra Tao for å klare utgifter til legehjelp.

I tredje kapittel, som altså foregår i 2025, befinner vi oss i Australia, der rike kinesere har slått seg ned. Dette er folk som har skapt seg store formuer på en lyssky måte, og som lever et eksilliv i stor materiell rikdom. Men mye er gått tapt på veien. Jingsheng opplever at sønnen Dollar er engelskspråklig etter et helt liv på internasjonal skole. Far og sønn kan knapt nok kommunisere pga. språkproblemer, men også fordi sønnen nesten ikke har noen minner fra Kina. Begge to er altså fremmedgjort og står i en slags kulturell spagat de ikke takler.

Slik er ”Mountains May Depart” en moralsk fabel. Jia Zhangke ser inn i krystallkulen og spår at de nyrike kineserne, som i stor grad streber etter å bli en del av det internasjonale, engelskspråklige jetsettet, mister seg selv på veien. Åpningsscenen er talende i så måte, der den unge Tao i 1999 danser til tonene av Pet Shop Boys ”Go West”, et tydelig bilde på livet unge kinesere drømmer om.

Filmen konkurrerte om Gullpalmen i årets Cannes-festival. 

(sett på Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) lørdag 26. september 2015)