Her

Originaltittel: Her

Regi: Spike Jonze

Lengde: 2 t. 6 min.

Produksjonsår: 2013

Her er en film det virkelig er grunn til å ha forventninger til! Ikke først og fremst fordi den er Oscar-nominert, men fordi regissør Spike Jonze har regissert filmer som ”Beeing John Malkovich” og ”Adaptation” fra før, filmer som virkelig skiller seg ut i den ganske så main-stream orienterte amerikanske filmindustrien. Begge disse har manus skrevet av CharlieKaufmann, og er intellektuelt sprelske og rimelig nyskapende, i tillegg til å være svært underholdende.

”Her” er imidlertid fullt ut Spike Jonze ansvar, dvs. at han både har skrevet manus og regissert. Utgangspunktet er originalt nok (en ide sprø nok til at Charlie Kaufmann kunne ha klekket den ut). Theodore (Joaquin Phoenix), lever av å skrive rørende, personlige brev for folk, ved hjelp av et sofistikert tale-til-håndskrift-til-utskrift program. Han sitter i et kontorlandskap sammen med mange andre og deklamerer personlige, rørende brev på bestilling. Enkelte kunder har han hatt i årevis, og han kjenner dem derfor svært godt.

Handlingen er lagt til fremtiden, en nær fremtid, så nær at filmen knapt kvalifiserer for science fiction. Det som finnes av nye hjelpmidler er stort sett nye dataprogrammer. Filmens karakterer går litt merkelig kledd, nærmest kjedelig 50-/60-talls stil. Filmens bilder er også underlagt en slags matt glans, noe som muligens skal understreke karakterenes sinnsstemning … det hele er lettere sløret, matt, dust … Faktisk grep jeg meg i å ønske at fotografen kunne variert litt mer.

Filmen markedsføres som en romantisk komedie. Akkurat det går ikke helt hjem hos meg. Vel er det romantikk og komedie innimellom, men mest av alt skildrers Theodors grunnleggende ensomhet i en teknifisert verden. Theodor er midt i 30-årene, har et par avsluttede forhold bak seg, og lever et liv der jobben avløses av ensomhet hjemme i leiligheten, der han bl.a. fordriver tiden med avanserte dataspill.

Vendepunktet i livet inntreffer da han kjøper et nytt operativsystem – OS. "Samantha" er et intuitivt og selvstendig dataprogram, som kommuniserer med Theodore via en livlig, kvinnelig stemme (Scarlett Johansson). Raskt skjønner Theodor at dette er noe helt nytt, og han utvikler et personlig og nært forhold til ”Samantha”. Gradvis forveksler han operativsystemet med et virkelig menneske, for dette dataprogrammet er virkelig intelligent og følsomt. På et tidspunkt forteller han sine venner at hans nye kjæreste er et OS, og at det er et perfekt forhold. God sex opplever han også med ”Samantha”.

Dette skal vi muligens le av. Men filmen lodder nok dypere enn som så. Spike Jonze film er ikke så sprø og leken som filmene der Charlie Kaufmann skrev manus, og det gjorde meg nok en smule skuffet. Hadde faktisk ventet litt mer weird stuff enn det jeg fikk servert her. Det var også rart å se Joaquin Phoenix i rollen som Theodore etter å ha sett ham briljere i ”The Master”, Phoenix er neste ugjenkjennelig.   

(sett på Bergen kino, KP 9, fredag 14. februar 2014).