Den andre siden av håpet

«Den andre siden av håpet»
Originaltittel: «Toivon tuolla puolen»
Regi og manus: Aki Kaurismäki
Lengde: 1 t. 41 min.
Produksjonsår: 2017

Det er bare å ønske velkommen denne filmen fra svartsynets nordiske mester; finske Aki Kaurismäki. Ingen har klart å vri våre fordommer mot finner og Finland til sin fordel som nettopp Kaurismäki. Siden debuten i 1983 har han servert en serie stilsikre lavbudsjettsperler (og noen prøvelser) som alle har den umiskjennelige signaturen hans.

Som en av få genuint originale filmskapere er seeren aldri i tvil om hvem som står ansvarlig for det som utspiller seg på lerretet. Filmene har vært uutholdelige uten humoren som alltid følger med, en komikk som tangerer mot parodien og karikaturen. Finner har jo et rykte på seg for å være både drikkfeldige og fåmælte, noe som Kaurismäki ikke gjør noe for å endre på. Når scenografien i tillegg er tro mot en nitrist 70- og 80-talls estetikk, der «sosialrealistisk» er et stikkord, er stemningen satt. Vi beveger oss i et univers der hverdagslivets mandager og tirsdager beseires ved hjelp av rikelige mengder nikotin og alkohol.

Denne gangen er det to hovedpersoner og handlingsløp som innleder filmfortellingen, før de møtes på en ganske logisk og fiks måte. Khaled (Sherwan Haji) er en flyktning fra Syria som lurer seg i land fra en lastebåt. Han melder seg for politiet og søker asyl. Den tidligere skjorteselgeren Wikström (Sakari Kousmanen) forlater konen og starter et nytt liv ved å kjøpe en restaurant, der han i tillegg arver 3 ansatte fra forrige eier. Via omveier i fortellingen ender Khaled opp som restaurantmedarbeider hos Wikström, uten oppholds- og arbeidstillatelse. Finske myndigheter mener nemlig at Khaled trygt kan sendes tilbake til Aleppo!

Filmen er selvsagt et innlegg i flyktningedebatten, som er den samme i Finland som i resten av Europa. Den tar seg ikke bryet med å nyansere eller analysere i stor grad, det er åpenbart at Kaurismäki er på flyktningenes parti. Khaled er en «ekte» flyktning, med et klart behov for beskyttelse. Men i Finland får han ikke opphold, og blir tvunget til å gå under jorden.

På et tidspunkt sier Khaled: «Jeg elsker Finland, men vær så snill og hjelp meg bort her ifra!» (sånn cirka sitert etter hukommelsen). Du kan le av utsagnet, men det illustrerer på en god måte filmen som en miks mellom komedie og tragedie. «På den andre side av håpet» er et høydepunkt i Kaurismäkis katalog.

(sett på Bergen kino, KP4, lørdag 12. august)