En
handelsreisende
Originaltittel: Forushande
Regi: Asghar Farhadi
Lengde: 2 t. 4 min.
Produksjonsår: 2016
Originaltittel: Forushande
Regi: Asghar Farhadi
Lengde: 2 t. 4 min.
Produksjonsår: 2016
Her er vinneren av årets Oscar for beste utenlandske film. Historien
dreier rundt paret Ranaa and Emad, et iransk par fra Teheran, som holder på med
prøvene på en oppsetting av Arthur Millers skuespill "Death of a
Salesman". I full fart må de evakuere huset de bor i fordi det står i fare
for å kollapse. De får hjelp av en kollega fra teateret til å finne en ny
leilighet. Det viser seg at den tidligere leieboeren fremdeles har mange
personlige eiendeler i leiligheten, men kollegaen forsikrer paret om at de bare
kan flytte inn og at kvinnen som bodde der vil hente sakene sine senere.
Like etter at de er kommet i hus blir Ranaa overfalt på badet en dag hun er alene hjemme. Noen har ringt på, og Ranaa tror det er Emad, så hun åpner gatedøra med porttelefonen og lar entredøra stå på gløtt, mens hun går inn på badet. Ranaa blir funnet blodig og forslått av naboer. Slik blir filmen et slags kriminaldrama, der Emad som hennes mann setter alt inn på å finne ut av hvem som står bak overfallet. Vi skjønner etter hvert at det å finne overfallsmannen betyr nesten mer for Emad enn for Ranaa, for her er konen krenket på det groveste, naboene har vært vitner, og som iransk mann er også Emad på sett og vis blitt krenket. Slik leser i hvert fall jeg Emads reaksjoner.
Det er en parallell her til historien i «Elle», som også ble Oscarnominert for beste utenlandske film. I begge filmene blir kvinnen overfalt i eget hjem, men ingen av dem ønsker å gå til politiet med saken. I «En handelsreisende» vil det å trekke inn politiet bety en ytterligere krenkelse av familiens private sfære forstår vi, dessuten får vi høre at politiet er korrupt og neppe kan hjelpe. Emad må derfor lete etter overfallsmannen på egenhånd, for deretter å ta hevn eller søke oppreising.
Regissør Asghar Farhadi har klart det kunststykket å bli nominert til 4 Oscarpriser på rad for sine filmer. De to forrige – «Fortiden» og «Nader og Simin – et brudd» ble begge satt opp på kino i Norge. Farhadi er en viktig stemme i en tid da USA i årevis har demonisert Iran og truer med krig. Gjennom Farhadis filmer lærer vi iranere og iranske filmer å kjenne på en helt annen måte enn gjennom tv-nyhetene. I tillegg til referansene til Arthur Miller ser vi også en filmplakat reklamere for Ingmar Bergmans «Skammen». Det er en link her til det samme menneskelige tema som Bergman tar opp. Mennesker i Iran og Vesten er ikke så forskjellige som vi kanskje tror.
Like etter at de er kommet i hus blir Ranaa overfalt på badet en dag hun er alene hjemme. Noen har ringt på, og Ranaa tror det er Emad, så hun åpner gatedøra med porttelefonen og lar entredøra stå på gløtt, mens hun går inn på badet. Ranaa blir funnet blodig og forslått av naboer. Slik blir filmen et slags kriminaldrama, der Emad som hennes mann setter alt inn på å finne ut av hvem som står bak overfallet. Vi skjønner etter hvert at det å finne overfallsmannen betyr nesten mer for Emad enn for Ranaa, for her er konen krenket på det groveste, naboene har vært vitner, og som iransk mann er også Emad på sett og vis blitt krenket. Slik leser i hvert fall jeg Emads reaksjoner.
Det er en parallell her til historien i «Elle», som også ble Oscarnominert for beste utenlandske film. I begge filmene blir kvinnen overfalt i eget hjem, men ingen av dem ønsker å gå til politiet med saken. I «En handelsreisende» vil det å trekke inn politiet bety en ytterligere krenkelse av familiens private sfære forstår vi, dessuten får vi høre at politiet er korrupt og neppe kan hjelpe. Emad må derfor lete etter overfallsmannen på egenhånd, for deretter å ta hevn eller søke oppreising.
Regissør Asghar Farhadi har klart det kunststykket å bli nominert til 4 Oscarpriser på rad for sine filmer. De to forrige – «Fortiden» og «Nader og Simin – et brudd» ble begge satt opp på kino i Norge. Farhadi er en viktig stemme i en tid da USA i årevis har demonisert Iran og truer med krig. Gjennom Farhadis filmer lærer vi iranere og iranske filmer å kjenne på en helt annen måte enn gjennom tv-nyhetene. I tillegg til referansene til Arthur Miller ser vi også en filmplakat reklamere for Ingmar Bergmans «Skammen». Det er en link her til det samme menneskelige tema som Bergman tar opp. Mennesker i Iran og Vesten er ikke så forskjellige som vi kanskje tror.
(sett på Bergen kino, KP10, lørdag 18. mars 2017)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar