mandag 12. oktober 2015

Sorte sjeler



”Sorte sjeler”
Originaltittel: Anime nere
Regi: Francesco Munzi
Lengde: 1 t. 43 min.
Produksjonsår: 2014

De rundt 20 som hadde kjøpt billett til denne filmen på samme forestilling som meg tuslet ut i Bergenskvelden i stillhet, nærmest tynget av historien som nettopp hadde utspilt seg på lerretet. For mens du nesten kan bli oppglødd og begeistret av et mafiaepos av den amerikanske typen, er dette italienske dramaet en mørk og knugende affære, der generasjoners skjebner er koblet til hevn og et forkvaklet æresbegrep.

Luciano (Fabrizio Ferracane), en mann rundt de 60, er den eldste av tre brødre. Han lever et rolig liv som geitebonde på landsbygda sør i Italia. Sønnen roter seg opp i bråk med den rivaliserende familien, etter å ha vandalisert en bar som svar på en fornærmende kommentar. Sønnens onkler er aktive i ndranghetaen – Calabrias svar på Sicilias Cosa Nostra, og gutten ønsker å hjelpe disse. Faren er en maktesløs tilskuer til at hans egen sønn velger å tre inn i organisert kriminalitet.

Filmen skildrer landsbygda i Sør-Italia som alt annet enn en pittoresk idyll. Det ligger en klam hånd over hodet på innbyggerne, og trusler fremsettes på lavmælt vis. Ingen er i tvil om at volden befinner seg et sted like under overflaten.

”Sorte sjeler” er på mange måter en annerledes mafiafilm, siden den stort sett styrer unna alt som virker pirrende og forlokkende med mafiaen. Det hviler en dyster stemning over historien, personene er innelåst i familienes æreskodeks og blodige rivalisering. Generasjoners forbannelser gjør dem ufrie og livet preges av frykt. Geitebonden Luciano prøver å distansere seg fra dette, men han dras ufrivillig inn i dramaet, der hele familiens eksistens står på spill. Avslutningen er overraskende, men psykologisk troverdig.

Dette er regissør Francesco Munzi tredje spillefilm siden debuten i 2004. ”Sorte sjeler” mangler de underholdende elementene vi finner i Coppolas eller Scorseses mafiaepos, her er dramaet strippet ned til det essensielle: Mafiaens forbannelse over dagliglivet.






(sett på Bergen kino, KP8, lørdag 10. oktober 2015)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar