søndag 18. januar 2015

Foxcatcher



”Foxcatcher”
Regi: Bennett Miller
Lengde: 2 t. 9 min.
Produksjonsår: 2014

Det er laget mange filmer med utgangspunkt i historier fra boksemiljøet, men jeg kan ikke huske å ha sett en film der bryting (av den klassiske, gresk-romerske sorten) er rammen rundt historien. Men dette er selvsagt bare utgangspunktet, ”Foxcatcher” er en mer psykologisk studie i kompliserte sinn, der særlig to av hovedpersonene fremstår som gåtefulle personligheter.

Utgangspunktet for filmen er en sann historie. Hvor mye som er basert på fakta og hvor mye som er fiksjon er ikke så godt for meg å avgjøre, siden det er første gang jeg får historien fortalt. Brødrene Mark og Dave Schultz vant begge olympisk gull i bryting i OL i Los Angeles i 1984. Filmen starter et par år senere, og det er Mark Schultz vi møter først. Han bor alene i et fattiglig strøk og er tydeligvis sosialhjelpsmottaker. OL-gullet har ikke gitt ham noe økonomisk uttelling. Likevel er han fortsatt en dedikert utøver som innretter livet etter et strengt treningsregime. Mark fremstår som en taus og lukket personlighet, et ensomt menneske. Den viktigste personen i hans liv er storebroren Dave, som heller ikke har hatt noe økonomisk uttelling av OL-gullet, men han har i hvert fall kone og barn og lever tilsynelatende et mer normalt liv enn det Mark gjør.

En dag får Mark en telefon fra en ukjent. Denne representerer en av USAs rikeste, John Du Pont. Du Pont er en filantrop og bryteentusiast som gir Mark et tilbud om å flytte inn på Foxcatcher Farm, en luksuriøs eiendom, der Du Pont har etablert et topp treningssenter skreddersydd for bryteren. Mark blir nærmest ansatt av Du Pont, som på sin side ønsker å fremstå som coach og trener, med siktemål om å vinne nytt OL-gull i Seoul i 1988. At Du Pont ønsker å fremstå som noe annet enn det han er blir mer og mer tydelig utover i filmen.

Channing Tatum i rollen som Mark Schultz og Steve Carell som John Du Pont leverer begge suverene tolkinger. Dette er karakterroller der regissør Miller bruker den tid som behøves for at seerne skal komme under huden på personene. Filmen har en indre driv som er medrivende, og det er først og fremst Tatum og Carell som det fokuseres på, der begge to sliter med indre demoner.

Filmens brytescener er imponerende, siden det tross alt er skuespillere vi ser. Både Channing Tatum og Mark Ruffalo, i rollen som storebror Dave Schultz, imponerer på brytematten, de fremstår rett og slett som troverdige karakterer. ”Foxcatcher” er en film som gjør inntrykk. Anbefales!





(sett på Bergen Kino, KP2, fredag 16. januar 2015)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar