Shoplifters

”Shoplifters”
Regi: Hirokazu Kore-eda
Lengde: 2 t. 1 min.
Produksjonsår: 2018

Mange av Hirokazu Kore-edas filmer er vist på norske kinoer tidligere. Filmer som ”Etter stormen”, ”Søstre”, ”Som far, så sønn” og ”Still walking” har sikret den japanske regissøren et fast publikum i Norge. Kore-edas siste film, ”Shoplifters” - gullpalmevinner fra Cannes, beveger seg i kjente spor for de som kjenner japanerens filmografi.

Igjen er det nære familierelasjoner i en hverdagslig ramme som er grunnlaget. Vrien her er at familien vi møter viser seg slett ikke å være i familie med hverandre, de bare opptrer som om de er i slekt. Det som binder dem sammen avdekkes gradvis etter hvert som historien utspiller seg i et bedagelig tempo, slik vi er vant med fra Hirokazu Kore-edas tidligere filmer. Her har vi å gjøre med en regissør som bryter fundamentalt med de fleste andres oppfatning av hvordan en kinofilm skal fortelles, det er hverdagslige, stort sett udramatiske episoder som binder scenene og fortellingen sammen.

Fraværet av action vil nok plage en del kinogjengere som ikke er vant med Kore-eda filmspråk. Andre vil tvert imot lære å sette pris på både tempo og det menneskelige preget, der små detaljer gjerne viser seg å ha en større betydning.

Som vanlig opererer Kore-eda med familiebånd i tre generasjoner. Her er det bestemoren som fungerer som hovedforsørger for både barn og barnebarn, med sin alderspensjon. Foreldregenerasjonen har dårlig betalte jobber, på ustabile vilkår og er avhengig av å spe på lønnen med nasking i butikker. Her får også barna en rolle i tidlig alder, det er rett og slett en familie av butikktyver vi blir kjent med. Denne aparte Tokyo-familien viser et dagligliv som turister neppe legger merke til, der de bor en trang, hytteliknende og rotete bolig litt i utkanten av sentrum. Dette er japanere som strever for å holde hodet over vannet.

Historiens kjerne er at den umake familien ”adopterer” en fem år gammel jente som de en dag finner forlatt på en veranda. Det er tydelig at dette er en forsømt unge, og som godhjertede mennesker gir de henne mat og lar henne overnatte. Når hun dagen etter blir værende, istedenfor å bringes hjem, for så å gli inn i familien som en like naturlig del som de andre (som altså heller ikke er så veldig i familie), blir historien også litt krimaktig når jenten en dag blir etterlyst på TV.

For kjennere av Hirokazu Kore-edas filmer er det ikke bare miljøet og filmspråket som er gjenkjennelig, også mange av skuespillerne er vi vant med å se fra hans tidligere filmer. Det blir to timer med fin Kore-eda stemning i kinosalen ut av dette.

(sett på Bergen kino, KP4, lørdag 19. januar 2019)