mandag 22. juni 2015

Mandariner



«Mandariner»
Originaltittel: «Tangerines»
Regi: Zaza Urushadze
Lengde: 1 t. 26 min.
Produksjonsår: 2013

Vi befinner oss i urolige Kaukasus, i utbryterrepublikken Abkhasia. Året er 1992, og borgerkrigen er i full gang. Georgiske militære forsøker å gjenvinne kontrollen, men abkhaserne får hjelp fra leiesoldater fra Tsjetsjenia. Hovedpersonen Ivo snakker estisk. Han tilhører en estisk minoritet som har bodd i disse strøkene, etter at de ble deportert under Stalin. Vi snakker altså om en heksegryte av nasjonaliteter, språk, religion og historiske konflikter som har preget generasjoner av tidligere «sovjetmennesker».

De aller fleste estlenderne har flyktet «hjem» til Estland, bare to fruktdyrkere holder ut. Målet er å sikre innhøstingen av årets avling mandariner, trærne bugner, og de to naboene samarbeider om jobben. Men så kommer krigshandlingene bokstavelig talt inn på dørstokken. En tsjetsjensk leiesoldat blir sterkt såret, og Ivo tar hånd om ham, som det medmenneske han er. Når de to naboene skal begrave de døde georgiske soldatene oppdager de at en av georgierne ikke er død som de trodde. Dermed tar Ivo på seg oppgaven med å pleie to fiendtlige soldater i sitt eget hus. Tsjetsjeneren friskner først til, og da han oppdager georgieren i naborommet ser han det som sin oppgave å ta livet av ham. Georgieren kvikner også til, og krigen har med ett flyttet inn i Ivos hus.

Det er her Ivos rolle som fredsmekler kommer til sin rett. De to fiendene lover til slutt å holde fred så lenge de er gjester innenfor de fire veggene hos Ivo. I det hele tatt smitter Ivos humanisme og menneskelighet over på de to sårede soldatene, i en slik grad at de står på samme side da situasjonen topper seg.

«Mandariner» er derfor mer et drama, et teaterstykke, en psykologisk drevet fortelling, enn en handlingsdrevet krigsfilm. Det er menneskene som står i fokus. Der krig virker dehumaniserende og fienden demoniseres, for slik å kunne rettferdiggjøre drap, representerer Ivo humanismens blikk for enkeltmenneskets verdi, uavhengig av bakgrunn.

Filmen ble Oscarnominert i kategorien «Beste utenlandske film» i 2015. «Mandariner» gjør deg faktisk litt oppløftet på humanismens vegne, den er gjennomført, vakker og velspilt, tidvis også sett med et humoristisk blikk. 






(sett på Bergen kino, KP 10, lørdag 20. juni.)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar