Regi: J. C. Chandor
Lengde: 2 t. 5 min.
Produksjonsår: 2014
Dette er regissør J. C. Chandors
tredje spillefilm. De to foregående, «Margin Call» (2011) og «All is lost»
(2013), har begge blitt godt mottatt og plukket ut til filmfestivaler i både
Berlin og Cannes. Denne tredje filmen har også fått god mottakelse, og både
film og skuespillere har fått nominasjoner flere steder.
Handlingen finner sted i New York. Året er 1981, et år som gikk over i
historien som et av de mest voldelige i byens historie. Her forsøker Abel
Morales (Oscar Isaac) å drive sitt firma på lovlydig vis, men han opplever at
firmaets biler kapres på veiene, noe som er et angrep på firmaet hans og som
truer dets eksistens. Dette skjer samtidig som Morales trenger lån for å
realisere kjøpet av en attraktiv tomt. Abel Morales er altså under stort press,
men tilsynelatende er han den eneste, moralsk sterke som står opp mot mafia og
korrupsjon i denne grenen av næringslivet. Han nekter å slå tilbake med skitne
midler. Hans kone Anna (Jessica Chastain) presser ham også til å ta opp kampen
med uortodokse metoder, men Abel står fast. I en opphetet scene mellom
ektefellene forstår vi at Annas familiebakgrunn er nært knyttet til en
mafiagren i Brooklyn.
Alt ligger altså til rette for en moralsk fabel (ja, hovedpersonen
heter Morales …), der den ene, rettferdige står opp mot kriminalitet og urett
og vinner publikums sympati. Selvsagt skal han seire til slutt, slik som
tidligere, moralske helter har gjort det i utallige filmer.
Alt ligger også til rette for filmens visuelle uttrykk. Dette er tross
alt New York, byen som har vært ramme for et utall filmer i krimgenren, det er
bare å tenke på mesterverk av Martin Scorsese, Coppola, Sidney Lumet m.fl. Med
slike filmikoniske omgivelser bør mye allerede være i boks.
Derfor er det rett og slett skuffende å konstatere at «A Most Violent
Year» på ingen måte lever opp til hverken ambisjoner eller forhåndsomtaler.
Filmen klarer bare i moderat grad å fenge, det skyldes et manus (skrevet av
regissøren selv) som byr på få overraskelser og vrier, det hele forløper
forutsigelig av gåre. Heller ikke tempoet i filmen bidrar til å rive publikum
med, den oppleves som ganske langsom og repeterende. Rart i og for seg, siden
det selvsagt er scener med både biljakter og vold.
Hovedrolleinnhaver Oscar Isaac er heller ingen Al Pacino, for å si det
sånn. «A Most Violent Year» er derfor en lett forglemmelig film.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar