Den grønne sykkelen

Tittel: Den grønne sykkelen
Original tittel: Wadjda
Regi: Haifaa Al Mansour
Lengde: 1 t. 37 min.
Produksjonsår: 2012

Når så du en Saudi-Arabisk film på kino sist? Lurespørsmål! Du har aldri sett en film fra Saudi-Arabia på kino før, fordi dette rett og slett er historiens første spillefilm laget i Saudi-Arabia av en av landets egne innbyggere, og det attpåtil en kvinne! I dette strengt religiøse kongedømmet finnes det ikke kinoer i det hele tatt, så en spillefilm herfra er en liten sensasjon i seg selv.

Det skal ikke legges skjul på at dette gir filmen et fortrinn, dvs. hvis du er interessert i å se film fra et miljø du aldri før har sett film ifra og er litt nysgjerrig på hvordan dette arter seg. Og det skal regissøren Haifaa Al Mansour ha; ”Den grønne sykkelen” er en helt o.k. film, fortalt i et nøkternt filmspråk, uten de store faktene på noen måter, men med såpass humor og menneskelighet at publikum lar seg forføre i den drøye en og en halve timen det tar å fortelle historien.

Kort fortalt så handler det om 10-åringen Wadjda som bor mer eller mindre alene med sin mor (faren kommer og går, og etter hvert viser det seg at han planlegger å skaffe seg kone nr. 2). Wadjda er litt ”guttejente”, hun ser en ny, grønn sykkel til salgs på markedet, og hun drømmer om å kjøpe den og sykle rundt i gaten slik hennes jevnaldrende guttevenner gjør. Men det går selvsagt ikke an! I dette landet der kvinner nektes å kjøre bil er det også uhørt at jenter skal sykle! Dette er kort sagt filmens plot. Jenten som spiller Wadjda fremstår som handlekraftig, kløktig og sjarmerende og vinner publikums hjerter. Samtidig er skildringen av livet innenfor husets fire vegger et interessant innslag for oss å se, der mor og datter egentlig fremstår som en liten familie lik den vi kjenner så godt fra våre egne himmelstrøk. Men når moren forlater huset må hun ikle seg de vanlige gevanter som kvinner i Saudi-Arabia presser seg inn i, og bare øynene vises. Det er altså en dramatisk effekt å vise vekslingen mellom hjemme- og utescener, og slik viser regissøren oss en side av livet i Saudi-Arabia som normalt er skjult for oss.

Dette er filmens store pluss for min del. Å se en spillefilm fra et slikt miljø, laget av ”en innfødt” som kan se dette med sitt eget blikk, gir filmen den ekstra dimensjonen.

(Sett på Bergen Kino, KP 4, fredag 8. november 2013)